- coin
- koin
1. noun
(a piece of metal used as money: a handful of coins.) mynt2. verb1) (to make metal into (money): The new country soon started to coin its own money.) lage penger, (ut)mynte, prege2) (to invent (a word, phrase etc): The scientist coined a word for the new process.) dikte opp, finne på•- coinagemynt--------pregeIsubst. \/kɔɪn\/1) mynt, pengestykke, penger (hverdagslig)• false coinfalsk mynt\/falske penger2) (på mynt) preg3) (gammeldags) hjørnestein, kileflip\/toss a coin kaste mynt og kronethe other side of the coin medaljens bakside, den andre siden av sakenpay a person back in his own\/the same coin (overført) betale \/ gi igjen med samme myntring a coin teste en mynt på klangenIIverb \/kɔɪn\/1) mynte, prege2) (overført) slå mynt på3) finne på, dikte (opp), lage• coin a wordlage et ordcoin money eller coin it (hverdagslig) tjene penger som gress, håve inn penger, tjene grovt med pengercoin one's brain leve på sitt gode hodeto coin a phrase for å si det på en litt original måte (sagt ironisk etter å ha brukt en klisje)
English-Norwegian dictionary. 2013.